Ole Jakob på skitur.

(hahahaha ikke skiiiii, han e på BYtur mamma)

Menneske-Ole Jakoben var på sin første skitur på lørdag. Han var kjempebegeistret og hadde gledet seg lenge. Vi kokte kakao og pakket kniv og godteri i den lille sekken.

Er han ikke fin?

Her er han med skia på beina etter ca fem og en halv meter. Fire meter senere var det nok. “Æ liker ikke å gå på ski æ mamma” sier han blidt som bare det. Han fortsatte turen på beina. Vi gikk kjempelangt før han fant et passende sted vi kunne lage bål. Han brant seg litt (men det GÅR bra mamma!) på fingeren av fyrstikken, men vi fikk i hvert fall fyr på bålet.

foto: Ole Jakob

Verdens aller beste toåring!

På vei hjem igjen fikk skiene en ny sjanse. Nedover bakke er jo tross alt mye morsommere enn bortoverbakke!

Knall og fall og like blid!

Legger dere forresten merke til de kule retrostavene?

Ole Jakob ønsker seg

I bursdagsgave: en rosa moccamaster. Så vet dere det.

Tom for ord

Med toåring i hus er det ikke alltid man vet helt hva man skal si.

For eksempel når alle vaskeklutene ligger i vasken fordi “de må bli ren og pen” .

Hva annet kan man gjøre enn å si “åååja” samtidig som man henter kameraet?

Kokostrøfler

I dag har jeg og Alvin (?) laget kokosgodteri. Fant oppskrift på superlivsstil.net. Men midtveis fant jeg ut at jeg ikke hadde så mye revet kokos og at dadlene mine slettes ikke var myke mer.

 

Derfor ble det omtrent slik:

10 økologiske (og myke)  tørka aprikoser

5 ss kokosolje

2 ss vann

1 ss honning med bringebær (som Ole Stian har tatt med seg hjem fra ferie)

2 klyper himalayasalt

2 dl havregryn

1 dl revet kokos og 1,5 dl kokosflak

4 ss råkakao

2 ss palmesukker

Måtte ha i mer veske fordi den lille kutteren vår er ødelagt og smoothiemaskin ikke akkurat egner seg så godt til denne type ting. Derfor måtte jeg også ha i mer havregryn helt til slutt. Men det ble veldig godt! Sikkert helt annerledes enn med dadler, så jeg skal prøve det også en annen gang.

Nå skal vi på helsestasjonen med lillebror!

Muffins

Nordlyset

I går (natt) var det skikkelig fint ute. Kjempekaldt, skyfritt og masse nordlys. Jeg oppdaget det da jeg skulle hente posten før jeg la meg i går. Prøvde å ta noen bilder, men jeg hadde ikke helt snøring på hva jeg holdt på med, og nordlyset flytter på seg raskere enn jeg klarte å henge med. Tror jeg må lese meg litt opp og prøve igjen i natt.

 

Guttene

Fra styggskammel til blomsterskammel

Under stoffet på lokket fant jeg masse gammelt halm (?). Å fjerne det gamle stoffet, stiftene og halmet (som jeg faktisk måtte få hjelp til) var den største jobben.

Jeg byttet ut halmet med et gammel fleeceteppe og stiftet i vei. Tjohei. Mangler bare maling og hengsler så er den helt ferdig.

Blomster er kult!

Hva skal man med ikea?

Når man har Det hvite hus? Ikke misforstå, jeg skulle gjerne hatt begge. Poenget var at jeg nok en gang har kommet hjem med et oppussingsobjekt. Denne gangen skal jeg til og med bli ferdig. En sydillskammel!

Under lokket er det små rom til strikkepinner og nåler og sytråd. Dere skal få se bilder av alt litt senere. Jeg har allerede fått av det fæle stoffet og funnet nytt. Nå må jeg bare kjøpe maling.

Er den ikke kul (snart)?

Hele familien bor på 11 m2 – tema – Dagbladet.no

Kanskje ikke revolusjonerende, men fin. Perfekt hytte-hytte til påskefjellet. Hadde man bare hatt en snekkermann

Hele familien bor på 11 m2 – tema – Dagbladet.no.

Badenymfene mine

Ole Jakob hylflirer fordi Alvin sa "ggøøh".

 

Vi har forresten byttet ut det stygge dusjkabinettet vårt med intenst farga lys. I tilfelle dere lurte. Etter badet har vi sett Karius og Baktus (en gang til) før Ole Jakob la seg (til Karius og Baktus på lydbok) og Alvin bare lå og var søt. Han er god til det!

Se!

Mamma har kjøpt kult skap til meg?

fra det hvite hus

SoveOleJakob

Jeg fikk fjernkontroll til kameraet i julegave. Hipp hurra for overvåking av sovende barn!

Alvin finner tommel

Namnam!

Nybadet

og fremdeles veldig søt!

Søte lille

Godt nyttår!

Ole Jakob var ikke så redd i år, men så virkelig ikke noe poeng i å gå ut når man kunne se rariakettene helt fint og trygt gjennom vinduet.

Airport

Jeg vinner ikke.

Julepost

Se så hyggelig julepost vi fikk i går!

Og i dag kom det gave fra anna. Jul er fint

Pepperkaker

Når vi er ferdige med å spise pynt kan jeg si “taffelat” og DA kan Ole Jakob si “veldig forkomme”. Høflighetsfrasene er på plass!

Ingrid leker

 

Julefat

Dette var inni den store pakken!

Føler meg veldig voksen som 1. får og 2. blir GLAD for servise i julegave.

Jul!

Endelig.

Storebror fikk se mikke mus, spise kaker, åpne pakker og sovne i sofaen. Hva mer kan en toåring be om?

Eklektisk drill! Akkurat som pappa sin.

Stor fin pakke til bare (nesten) bare meg!

Alvin fikk også pakker og var veldig begeistret.

Mini

Nyter pupp og finger på kafé!

Jul!

 

Når det er jul må man ha juletre. Det skjønner Lille og tar på seg ansvaret for å skaffe et skikkelig stort og pyntet familietre.

Alvin og onkel

På kafé. Om det ikke kom tydelig frem studerer ungene en løs pyntetråd på sofaen i forrige innlegg.  I hvert fall den store,  Alvin så kanskje mest på Anna.  Men søte er de uansett mellomste også,  men innen han kom var telefonen fri for strøm

To søte små

På kafé

Alvin KAN!

Når man har unger er det viktig å skryte. Hva kan din unge? Min kunne gå/sitte/spise/regne/hoppe/lese leeeeeenge før alle andre.

Kjempeviktig er det, og jeg lurer på om jeg ikke har skrytt nok av lillebror. Derfor.

Alvin er to måneder (helt nøyaktig 10 uker og 4 dager) og han kan følgende:

* Se
* Smile
* Spise
(de tre magiske S-ene trodde du, men bare vent det kommer fler)
* Suge på smokken!
* Spytte ut smokken når han skjønner at han skal få pupp
* Si “gøøø” og “grlrlrlr”
* Skrike

Alt det på bare to måneder!! Ganske eksepsjonelt spør du meg.

Storebror og den andre lillebroren

Lille ligger i senga og koser seg med Lillebror og Knerten på lydbok. Søtingen

Kjære postverket. Dette er en klage. Uvennlig hilsen Ingrid Sofie.

Er det noe galt med postvesenet?

Har man noe å klage på? I så fall kan man klage både skriftlig og muntlig. Posten har laget en egen klagebrosjyre med informasjon om alle rettighetene dine. Det eneste de krever er TÅLMODIGHET.

Kanskje kunne man tro at postkontoret var riktig sted å gå. DA tror man feil. Postkontoret har ingenting med saken å gjøre forstår du. De bare jobber der.

Men man kan gjøre som i gamle dager og skrive et brev. Det forutsetter selvfølgelig at posten kommer frem, noe man ikke akkurat kan stole på. Eller så kan man sende en e-post. De har et eget kontaktskjema på hjemmesiden og lover svar innen kort tid. Bortsett fra om de ikke vil svare selvfølgelig. Da lover de ingenting. Og man kan ringe. Tast riktig tall femten ganger så møter du kanskje en kundebehandler. En du kan SNAKKE med og KLAGE til. Men linja blir selvfølgelig brutt. Kanskje de har en “å nei en klager-knapp”.  En knapp de kan trykke på for å komme seg unna ubehagelige kunder.

Jeg gir OPP.

Derfor sender jeg herved en åpen og irritert klage til postmenn og postverk og hele verden.

1. Jeg vil ha post HVER dag (unntatt helgedager eller dager jeg faktisk ikke har fått noe. Det har jeg full forståelse for, men jeg har ikke forståelse for at det skal ta fem dager fra pakken har ankommet postkontoret til pakkelappen ligger i postkassa)

2. Jeg vil ha posten min i MIN postkasse. At tante Mia OGSÅ liker å bestille fra iherb hjelper ikke. Man kan LESE på pakkelappen i stedet for å leke gjettehuskelek.

3. Jeg liker TØRRE aviser. Om posten hadde kommet hver dag hadde kanskje ikke postkassa blitt så full at lokket blir stående åpent. Åpen postkasse=våt post. Burde ikke være så vanskelig å forstå.

4. NEI TAKK. Vi vil ikke HA reklame. Sier ikke skiltet på postkassa deg noe? HALLO?

5. HVORFORHVORFORHVORFOR kan man ikke bare si alle disse tingene på postkontoret?

ÅÅÅÅÅÅÅÅÅÅÅÅÅHHHHHHHHHH

 

Kurt koker hodet!

“MAMMMMMAAAA!” Sa Lille til meg en dag. “Ja?” “Mamma. Kurt koker hooooodet!” Sa han mens han flirte. Tullekurt.

Jeg måtte ta bilde av gravemaskinen også

Han sov en time i barnehagen i dag, så i kveld har han lest gjennom femten bøker, diskutert kunst, vært på do og hjulpet Alvin å bade (etter at Ole Stian var ferdig med kveldslesinga altså)..

Hjemmedag

Ole Jakob fikk rekordkort dag i barnehagen i dag. Vi har laget ferdig pakkelappene til Anna sin adventskalender, skrevet bokstaver og tegnet trær, bakt muffins, og hentet pappa på jobb. Nå er han på trening, og etterpå skal vi se på hus. Har ikke blitt mye studering i dag med andre ord, men vi har kost oss masse! Alvin sov mange timer i strekk og Ole Jakob fikk all verdens oppmerksomhet. Ingen mammamammamammammammammammamamma, bare fine samtaler og stillhet. Han er så søt!

 

Frosne bringebær er tydeligvis skikkelig snadder!

Muffinsene ble litt improviserte fordi jeg byttet ut smøret med kokosolje, sukkeret med sukrinmelis og deler av hvetemelet med andre typer mel samtidig som bakevekta vår ikke virker mer og jeg ikke orket å finne ut hvordan man regner om fra vekt til litermål. Menmen, de ble i hvert fall gode! Med masse bringebær

Frescomuffins!

Snøsnøsnøsnøsnø

Nå er det endelig vinter. Skikkelig vinter denne gangen, ikke sånn som blir borte etter noen dager, og heller ikke sånn som plutselig har blitt til tjue minus og stiv kuling hver dag. Noen dager kanskje, men de fleste dagene er denne vinteren bare litt kald. Tre minus. Kanskje fem de dagene har fryser skikkelig.

Lillebror har hatt sin første snøtur i dag på vei til barnehagen. Storebror kjempet seg gjennom snø og vind helt til flylkespommunen til pappaen sin. Alvin sov og merket sannsynligvis ikke noe til været i det hele tatt. Stakkar.

Helgehelg

Når man er hjemme med baby er ikke helg helt det samme som før. Helg betyr fri fra barnehage for de snakkesalige og fri fra jobb for de som jobber. Baby er baby og skjønner ikke hva tirsdag eller bare på lørdag betyr. På lørdager pleier vi å lage pizza. Pizza og tv. Lille synes det er stas og spør som regel hver dag om det kanskje er lørdag i dag? Men i går spiste vi hos bestemor. Jeg fikk velge middag helt selv, og valgte noe annet enn suppe-leirgryte-suppe-leirgrytematen jeg har laget hjemme de siste ukene. Serranoskinke med grøt på toppen. Nam. Jeg og Jon Vegard spiste opp alt sammen selv om mamma trodde hun hadde kjøpt alt for masse. Tenk å tro at det går an!

På fredag var vi på quiz uten å vinne. Ikke vant jeg spill i går heller. Jeg hadde klart å få INGEN genibrikker i det Ole Stian vant. Etterpå tror jeg Trine vant Airport. Jeg er ikke sikker, er bare helt sikker på at jeg ikke vant, og at både hun og Ole Stian kunne litt mer enn meg (men dere husker vel innlegget om oppgaven min? Jeg lever på det en stund til jeg).

Snart er det hverdag igjen. Bare meg og Alvin i huset og ingen mammamammammammamammamammammamMAAAMMMAmammammammammaamammmamamma. Tomt blir det. Kanskje tomt nok til at jeg kommer meg gjennom de siste forelesningene. Eksamen er om under en måned, og jeg har fremdeles MANGE sider pensum igjen..

Verdens fineste blogg

finner du her (trykk )

GLAD Ingrid!

Jeg har nevnt at jeg studerer, ikke sant?
I løpet av høsten skal vi levere fire oppgaver. Jeg sto på de to første, men den forrige var utrolig vanskelig. Og med ny baby hang jeg litt etter, så jeg var egentlig helt forberedt på å stryke. Det gjorde jeg ikke

Veilederen min skriver i dag:

Hei Ingrid Sofie,
Jeg har tegnet smilefjes og skrevet “glad Heidi” i oppgaven din, se vedlegg. Oppgaver av den kvaliteten som du leverer inn gjør meg GLAD! Det eneste du må huske på er at ledd som har status som egne predikatsinterne ledd i funksjonsanalysen, skal adjungeres som egne ledd til VP i formanalysen. Det er slik vi viser at leddene er egne ledd i formanalysen. Det betyr blant annet at [i de siste ukene] skal være adjungert til en egen VP i predikatet, og ikke adjungert til ]svært mye snø]. Dette er et viktig prinsipp, og viktig at du gjør i neste innlevering og til eksamen. Ellers: FLOTT!

Vennlig hilsen

Glad Heidi

Hihi!

God natt!

Ole Jakob synger trollmors vuggesang for lillebror (før han skal i barnehagen)

Toogethalvtårogveldigsøt

Toåringer må være verdens mest fantastiske vesener. De erobrer verden på bare noen måneder. Hele verden med språk og trening og bokstaver og vennskap og leker og alt.

Ole Jakob begynner å forstå seg på vennskap. Å være glad i noen, å like noen og å være LAMMI noen. Han har kanskje ikke skjønt forskjellen mellom dem, men alle er fine ting. Han skjønner at den andre blir glad hvis han er en av dem. “Mamma! Æ e lammi dæ” sier han noen ganger før han skal legge seg. Jeg og deg mamma.

Vi gikk forbi den lille barnehagevenninna hans i byen i dag. Han stråler og sier høyt “Æ e LAMMI ho Lea” samtidig som han gjemmer seg bak beina mine for å slippe å si hei til henne. Mangler litt på begrepsforståelsen kanskje.

Ellers snakker han stort sett uavbrutt. Har han ikke noe å si holder det tydeligvis å si “MAMMAMAMMAMMAAAAAMMAMAMMA” (Ja?) “MAAAAMMA Æ SNAKKER!” Pjuh.

I studiet skal vi hele tiden forholde oss til om setningene blir grammatikalske eller ugrammatikalske. Det er hele fundamentet i studiet og argumentasjonene våre.  Det hadde nok vært enklere om jeg ikke hele tiden måtte tatt omveien om “Hm. er dette riktig, eller er det Ole Jakob-riktig?”

Men. Søt er han!

Husmor

Det er det jeg er. En gammel, kraftkokende husmor. Jaja.

Halloween

Jeg gleder meg til guttene blir store nok til å skjønne konseptet. Til de kommer hjem fra barnehagen (skolen?) og maaaaser om å få feire med skumle kostymer og edderkoppmuffins.

Det gjør de ikke enda. Lillebror sier bare “øøøh” og storebror har visst ikke hørt om halloween før. Han var imidlertid ganske imponert over det store gresskaret vi så på butikken. Og han er temmelig opptatt (redd for?) skumle ting. Tror nok han kan la seg overtale til en minifeiring her hjemme.

Ole Stian kan skjære gresskar, det er en typisk mannejobb spør du meg. Så kan jeg og Ole Jakob pynte muffins. Kanskje vi kan lage pølseedderkopper til middag også. Og ormegelé til dessert. Kanskje blodjuice? Men ingen falske edderkopper på veggene (en hårklype på avveie er nok til at Lille vil bæres).

I dag har den store gutten min vært på kino for første gang! Ugla var visst litt skummel, men det var ARTI!

Hallo onkel Magnus!

Hilsen bil-Ole Jakob

ps. vi prøvde å ringe i går

Permisjon dag 2

omtrent som dag 1: kake og kaffe (på repeat)

Disse tjener på T-skjortene – Aftenbladet.no

Disse tjener på T-skjortene – Aftenbladet.no.

Kunst

Kanskje Ole Jakob vil bli kunstner når han blir stor?

Ole Jakob ønsker seg..

(dadadadam!)

En BIL!

Den har han jo da, så jeg kan ikke forstå at han ønsker seg en likedan, men noe lignende?

Hipp hurra!

Som jeg kanskje har nevnt tidligere giftet jeg og Ole Stian oss i fjor sommer. Det var kjempestas. Fine kjoler og bunader og kjekke menn i pene dresser. Fine folk og godt humør. Og kake! Masse masse kake. Også gavene da. Jeg elsker gaver Fra brødrene våre fikk vi gavekort og penger. Det var så fint, da kunne man kjøpe bryllupsgave til seg selv litt og litt. *Hipp hurra! Vi har giftet oss* kunne vi tenke mens vi kjøpte oss noe fint vi egentlig hadde fått i gave. Men nå er det en stund siden det tok slutt. Livet har blitt kjedeligere. Ønsker vi oss noe må vi vente til jul (og håpe på det beste).

Helt til i går! NY bryllupsgave! Jeg elsker forsinka gaver

Lillebror fikk også pakke, og her om dagen fikk storebror. Bil og bil og bil. Vlolvo xc90 (eller 240 som er litt enklere å si). Mm.

Her i fine ullklær fra tante og onkel

Og finklær fra Naomi og Kristian.

 

Dagene

Tida går så fort. Alt for fort. Ole Stian skulle være hjemme sammen med meg og lillebror i fire lange uker. De skulle vare evig, men nå er vi allerede mer enn halvveis. Vi har ikke rukket noen ting. Eller, noe har vi selvfølgelig gjort, men ikke nok. Om de neste seks månedene flyr unna like fort blir jeg skikkelig sur. Omtrent like sur som jeg ble da jeg oppdaget at huset vi ville ha ble solgt til det budet vi ga oss ved.

Det har vi nemlig rukket. Se på hus. Men jeg vil ha stort vaskerom og stor (flat) hage og kjellerstue i huset mitt, og det må være maks tre hundre meter unna barnehagen. Det må ikke være fukt eller hull i tak og vegger eller ha renoveringsbehov av noe slag. Nok bodplass og stor nok kjøkken. I dag ligger det syv hus til salgs i Vadsø. Ingen passer (merkelig nok) kriteriene mine. Skal vi se på historien vil det sannsynligvis ta to nye år før det kommer et passende hus igjen. JAJA.

Ellers har vi vært på bursdagsbesøk hos tante Mia, hatt middagsbesøk, kaffebesøk, middagsbesøk igjen, vært på byturer og de store guttene har vært på fjelltur mens de små guttene har vært hjemme med mammaene sine. Ole Stian øver seg på å bake og jeg på å spise.

Ukene har visst ikke vært helt innholdsløse, men jeg er uansett ikke klar for å gi slipp..

Storebror på fjellet!

 

Lillebror og storebroren til Lillebror Alvin (som er Ole Jakobs nye måte å definere seg selv på )

Heldige meg!

Ønskelistene!

“hjulene på bussen går rundt og rundt og rundt og rundt og rundt og masse tog kjører rundt og rundt og rundt og rundt”

Synger Ole Jakob mens han bygger togbane. Han er altså ganske så søt.

Og han er flink til å lage plass til seg selv når lillebror får kose i sofaen!

Men det jeg egentlig skulle si (som overskriften allerede har avslørt) er at jeg har fått Alvin inn i ønskelista, og oppdatert ønskelistene til oss andre samtidig HER ligger den!

Søndagsmorgen

Lille er så søt når han våkner om morgenen (natta?). Da kommer han inn i storsenga med armene fulle av biler. Før ville han alltid ligge oppå armen min og kose. Den eneste tiden i døgnet han var kosete på. Men nå har han jo fått seg en egen liten lillebror. Da er ikke mamma så spennende mer. “Liiiiiillebroooor! Du e så søt” sier han mens han stryker Alvin på kinnet. Nå har de to største guttene lagt seg i senga for å hvile middags(lunjs)hvil.

Lillebror har sovnet i sjalet, og jeg surfer. Åpner finn.no femten ganger i timen i håp om at det skal legges ut et nytt perfekt hus vi kan kjøpe oss. På en søndag. Det er sikkert kjempesannsynlig.