Julidager

Det ble ikke knallsommer i tjue år. De skrev det i avisene i fjor. Ikke bare i en avis, men flere steder. De var enige var de, at det var vår tur. Nå kunne søringene bare angre seg, og vi kunne henge på den fine Ekkerøystranda uten ullgensere hele lange somre. Jeg skjønner at det er vanskelig å spå været tjue år frem i tid. Full forståelse har jeg. Men det må være litt pinlig å ikke klare å gjette litt riktig en gang.

Jaja. Nok om det. Det er juli i alle fall. Og tro det eller ei, ting vokser!

Salat for eksempel, trenger åpenbart ikke varme i det hele tatt. Fine greier!

Også har vi jo vinduskarmer. Lurer på hvorfor jeg aldri har tenkt på det før. Vi har en fin liten agurk på vei og massevis av tomater (selv om jeg ikke skjønner hvorfor den ene planten til nå har 20 kart og de andre bare to eller tre?). Neste år skal jeg glemme all utendørsdyrking (*) og satse stort på vinduene mine i stedet.

Den aller første! Vi delte på den alle sammen, og vet dere hva? Den var SINNSYKT god!

(I dag har vi faktisk sommer, i dag og i går og fredagen for en måneds tid siden. Det er deilig og vi nyter det så godt vi kan)

Strandengelen

Problemet

er at jeg er for utålmodig. I dag er det niende juni og vi har (om jeg legger godviljen til) hatt fem fine dager, dager man kunne gå uten vinterjakke i alle fall, kanskje til og med bare t-skjorte for de tøffe.

Jeg var sikker på at sommeren, og da mener jeg den ekte sommeren, skulle komme senest første mai. Vel. Det gjorde den ikke.

Neste år skal jeg innstille meg på sommer første juli. Det er sikkert kjempelurt.