Fra styggskammel til blomsterskammel
Under stoffet på lokket fant jeg masse gammelt halm (?). Å fjerne det gamle stoffet, stiftene og halmet (som jeg faktisk måtte få hjelp til) var den største jobben.
Jeg byttet ut halmet med et gammel fleeceteppe og stiftet i vei. Tjohei. Mangler bare maling og hengsler så er den helt ferdig.
Blomster er kult!
Hva skal man med ikea?
Når man har Det hvite hus? Ikke misforstå, jeg skulle gjerne hatt begge. Poenget var at jeg nok en gang har kommet hjem med et oppussingsobjekt. Denne gangen skal jeg til og med bli ferdig. En sydillskammel!
Under lokket er det små rom til strikkepinner og nåler og sytråd. Dere skal få se bilder av alt litt senere. Jeg har allerede fått av det fæle stoffet og funnet nytt. Nå må jeg bare kjøpe maling.
Er den ikke kul (snart)?
Hele familien bor på 11 m2 – tema – Dagbladet.no
Kanskje ikke revolusjonerende, men fin. Perfekt hytte-hytte til påskefjellet. Hadde man bare hatt en snekkermann 
Badenymfene mine
Ole Jakob hylflirer fordi Alvin sa "ggøøh".
Vi har forresten byttet ut det stygge dusjkabinettet vårt med intenst farga lys. I tilfelle dere lurte. Etter badet har vi sett Karius og Baktus (en gang til) før Ole Jakob la seg (til Karius og Baktus på lydbok) og Alvin bare lå og var søt. Han er god til det!
SoveOleJakob
Jeg fikk fjernkontroll til kameraet i julegave. Hipp hurra for overvåking av sovende barn!
Godt nyttår!
Ole Jakob var ikke så redd i år, men så virkelig ikke noe poeng i å gå ut når man kunne se rariakettene helt fint og trygt gjennom vinduet.
Pepperkaker
Når vi er ferdige med å spise pynt kan jeg si “taffelat” og DA kan Ole Jakob si “veldig forkomme”. Høflighetsfrasene er på plass!
Julefat
Dette var inni den store pakken!
Føler meg veldig voksen som 1. får og 2. blir GLAD for servise i julegave.
Jul!
Endelig.
Storebror fikk se mikke mus, spise kaker, åpne pakker og sovne i sofaen. Hva mer kan en toåring be om?
Eklektisk drill! Akkurat som pappa sin.
Stor fin pakke til bare (nesten) bare meg! 
Alvin fikk også pakker og var veldig begeistret.
Jul!
Når det er jul må man ha juletre. Det skjønner Lille og tar på seg ansvaret for å skaffe et skikkelig stort og pyntet familietre.
Alvin og onkel
På kafé. Om det ikke kom tydelig frem studerer ungene en løs pyntetråd på sofaen i forrige innlegg. I hvert fall den store, Alvin så kanskje mest på Anna. Men søte er de uansett 
mellomste også, men innen han kom var telefonen fri for strøm 
Alvin KAN!
Når man har unger er det viktig å skryte. Hva kan din unge? Min kunne gå/sitte/spise/regne/hoppe/lese leeeeeenge før alle andre.
Kjempeviktig er det, og jeg lurer på om jeg ikke har skrytt nok av lillebror. Derfor.
Alvin er to måneder (helt nøyaktig 10 uker og 4 dager) og han kan følgende:
* Se
* Smile
* Spise
(de tre magiske S-ene trodde du, men bare vent det kommer fler)
* Suge på smokken!
* Spytte ut smokken når han skjønner at han skal få pupp
* Si “gøøø” og “grlrlrlr”
* Skrike
Alt det på bare to måneder!! Ganske eksepsjonelt spør du meg.
Storebror og den andre lillebroren
Lille ligger i senga og koser seg med Lillebror og Knerten på lydbok. Søtingen
Kjære postverket. Dette er en klage. Uvennlig hilsen Ingrid Sofie.
Er det noe galt med postvesenet?
Har man noe å klage på? I så fall kan man klage både skriftlig og muntlig. Posten har laget en egen klagebrosjyre med informasjon om alle rettighetene dine. Det eneste de krever er TÅLMODIGHET.
Kanskje kunne man tro at postkontoret var riktig sted å gå. DA tror man feil. Postkontoret har ingenting med saken å gjøre forstår du. De bare jobber der.
Men man kan gjøre som i gamle dager og skrive et brev. Det forutsetter selvfølgelig at posten kommer frem, noe man ikke akkurat kan stole på. Eller så kan man sende en e-post. De har et eget kontaktskjema på hjemmesiden og lover svar innen kort tid. Bortsett fra om de ikke vil svare selvfølgelig. Da lover de ingenting. Og man kan ringe. Tast riktig tall femten ganger så møter du kanskje en kundebehandler. En du kan SNAKKE med og KLAGE til. Men linja blir selvfølgelig brutt. Kanskje de har en “å nei en klager-knapp”. En knapp de kan trykke på for å komme seg unna ubehagelige kunder.
Jeg gir OPP.
Derfor sender jeg herved en åpen og irritert klage til postmenn og postverk og hele verden.
1. Jeg vil ha post HVER dag (unntatt helgedager eller dager jeg faktisk ikke har fått noe. Det har jeg full forståelse for, men jeg har ikke forståelse for at det skal ta fem dager fra pakken har ankommet postkontoret til pakkelappen ligger i postkassa)
2. Jeg vil ha posten min i MIN postkasse. At tante Mia OGSÅ liker å bestille fra iherb hjelper ikke. Man kan LESE på pakkelappen i stedet for å leke gjettehuskelek.
3. Jeg liker TØRRE aviser. Om posten hadde kommet hver dag hadde kanskje ikke postkassa blitt så full at lokket blir stående åpent. Åpen postkasse=våt post. Burde ikke være så vanskelig å forstå.
4. NEI TAKK. Vi vil ikke HA reklame. Sier ikke skiltet på postkassa deg noe? HALLO?
5. HVORFORHVORFORHVORFOR kan man ikke bare si alle disse tingene på postkontoret?
ÅÅÅÅÅÅÅÅÅÅÅÅÅHHHHHHHHHH
Kurt koker hodet!
“MAMMMMMAAAA!” Sa Lille til meg en dag. “Ja?” “Mamma. Kurt koker hooooodet!” Sa han mens han flirte. Tullekurt.
Jeg måtte ta bilde av gravemaskinen også
Han sov en time i barnehagen i dag, så i kveld har han lest gjennom femten bøker, diskutert kunst, vært på do og hjulpet Alvin å bade (etter at Ole Stian var ferdig med kveldslesinga altså)..
Hjemmedag
Ole Jakob fikk rekordkort dag i barnehagen i dag. Vi har laget ferdig pakkelappene til Anna sin adventskalender, skrevet bokstaver og tegnet trær, bakt muffins, og hentet pappa på jobb. Nå er han på trening, og etterpå skal vi se på hus. Har ikke blitt mye studering i dag med andre ord, men vi har kost oss masse! Alvin sov mange timer i strekk og Ole Jakob fikk all verdens oppmerksomhet. Ingen mammamammamammammammammammamamma, bare fine samtaler og stillhet. Han er så søt!
Frosne bringebær er tydeligvis skikkelig snadder!
Muffinsene ble litt improviserte fordi jeg byttet ut smøret med kokosolje, sukkeret med sukrinmelis og deler av hvetemelet med andre typer mel samtidig som bakevekta vår ikke virker mer og jeg ikke orket å finne ut hvordan man regner om fra vekt til litermål. Menmen, de ble i hvert fall gode! Med masse bringebær
- Frescomuffins!
Snøsnøsnøsnøsnø
Nå er det endelig vinter. Skikkelig vinter denne gangen, ikke sånn som blir borte etter noen dager, og heller ikke sånn som plutselig har blitt til tjue minus og stiv kuling hver dag. Noen dager kanskje, men de fleste dagene er denne vinteren bare litt kald. Tre minus. Kanskje fem de dagene har fryser skikkelig.
Lillebror har hatt sin første snøtur i dag på vei til barnehagen. Storebror kjempet seg gjennom snø og vind helt til flylkespommunen til pappaen sin. Alvin sov og merket sannsynligvis ikke noe til været i det hele tatt. Stakkar.
Helgehelg
Når man er hjemme med baby er ikke helg helt det samme som før. Helg betyr fri fra barnehage for de snakkesalige og fri fra jobb for de som jobber. Baby er baby og skjønner ikke hva tirsdag eller bare på lørdag betyr. På lørdager pleier vi å lage pizza. Pizza og tv. Lille synes det er stas og spør som regel hver dag om det kanskje er lørdag i dag? Men i går spiste vi hos bestemor. Jeg fikk velge middag helt selv, og valgte noe annet enn suppe-leirgryte-suppe-leirgrytematen jeg har laget hjemme de siste ukene. Serranoskinke med grøt på toppen. Nam. Jeg og Jon Vegard spiste opp alt sammen selv om mamma trodde hun hadde kjøpt alt for masse. Tenk å tro at det går an!
På fredag var vi på quiz uten å vinne. Ikke vant jeg spill i går heller. Jeg hadde klart å få INGEN genibrikker i det Ole Stian vant. Etterpå tror jeg Trine vant Airport. Jeg er ikke sikker, er bare helt sikker på at jeg ikke vant, og at både hun og Ole Stian kunne litt mer enn meg (men dere husker vel innlegget om oppgaven min? Jeg lever på det en stund til jeg).
Snart er det hverdag igjen. Bare meg og Alvin i huset og ingen mammamammammammamammamammammamMAAAMMMAmammammammammaamammmamamma. Tomt blir det. Kanskje tomt nok til at jeg kommer meg gjennom de siste forelesningene. Eksamen er om under en måned, og jeg har fremdeles MANGE sider pensum igjen..
GLAD Ingrid!
Jeg har nevnt at jeg studerer, ikke sant?
I løpet av høsten skal vi levere fire oppgaver. Jeg sto på de to første, men den forrige var utrolig vanskelig. Og med ny baby hang jeg litt etter, så jeg var egentlig helt forberedt på å stryke. Det gjorde jeg ikke
Veilederen min skriver i dag:
Hei Ingrid Sofie,
Jeg har tegnet smilefjes og skrevet “glad Heidi” i oppgaven din, se vedlegg. Oppgaver av den kvaliteten som du leverer inn gjør meg GLAD! Det eneste du må huske på er at ledd som har status som egne predikatsinterne ledd i funksjonsanalysen, skal adjungeres som egne ledd til VP i formanalysen. Det er slik vi viser at leddene er egne ledd i formanalysen. Det betyr blant annet at [i de siste ukene] skal være adjungert til en egen VP i predikatet, og ikke adjungert til ]svært mye snø]. Dette er et viktig prinsipp, og viktig at du gjør i neste innlevering og til eksamen. Ellers: FLOTT!
Vennlig hilsen
Glad Heidi
Hihi!
Toogethalvtårogveldigsøt
Toåringer må være verdens mest fantastiske vesener. De erobrer verden på bare noen måneder. Hele verden med språk og trening og bokstaver og vennskap og leker og alt.
Ole Jakob begynner å forstå seg på vennskap. Å være glad i noen, å like noen og å være LAMMI noen. Han har kanskje ikke skjønt forskjellen mellom dem, men alle er fine ting. Han skjønner at den andre blir glad hvis han er en av dem. “Mamma! Æ e lammi dæ” sier han noen ganger før han skal legge seg. Jeg og deg mamma.
Vi gikk forbi den lille barnehagevenninna hans i byen i dag. Han stråler og sier høyt “Æ e LAMMI ho Lea” samtidig som han gjemmer seg bak beina mine for å slippe å si hei til henne. Mangler litt på begrepsforståelsen kanskje.
Ellers snakker han stort sett uavbrutt. Har han ikke noe å si holder det tydeligvis å si “MAMMAMAMMAMMAAAAAMMAMAMMA” (Ja?) “MAAAAMMA Æ SNAKKER!” Pjuh.
I studiet skal vi hele tiden forholde oss til om setningene blir grammatikalske eller ugrammatikalske. Det er hele fundamentet i studiet og argumentasjonene våre. Det hadde nok vært enklere om jeg ikke hele tiden måtte tatt omveien om “Hm. er dette riktig, eller er det Ole Jakob-riktig?”
Men. Søt er han!
Halloween
Jeg gleder meg til guttene blir store nok til å skjønne konseptet. Til de kommer hjem fra barnehagen (skolen?) og maaaaser om å få feire med skumle kostymer og edderkoppmuffins.
Det gjør de ikke enda. Lillebror sier bare “øøøh” og storebror har visst ikke hørt om halloween før. Han var imidlertid ganske imponert over det store gresskaret vi så på butikken. Og han er temmelig opptatt (redd for?) skumle ting. Tror nok han kan la seg overtale til en minifeiring her hjemme.
Ole Stian kan skjære gresskar, det er en typisk mannejobb spør du meg. Så kan jeg og Ole Jakob pynte muffins. Kanskje vi kan lage pølseedderkopper til middag også. Og ormegelé til dessert. Kanskje blodjuice? Men ingen falske edderkopper på veggene (en hårklype på avveie er nok til at Lille vil bæres).
I dag har den store gutten min vært på kino for første gang! Ugla var visst litt skummel, men det var ARTI!
Ole Jakob ønsker seg..
(dadadadam!)
En BIL!
Den har han jo da, så jeg kan ikke forstå at han ønsker seg en likedan, men noe lignende?
Hipp hurra!
Som jeg kanskje har nevnt tidligere giftet jeg og Ole Stian oss i fjor sommer. Det var kjempestas. Fine kjoler og bunader og kjekke menn i pene dresser. Fine folk og godt humør. Og kake! Masse masse kake. Også gavene da. Jeg elsker gaver Fra brødrene våre fikk vi gavekort og penger. Det var så fint, da kunne man kjøpe bryllupsgave til seg selv litt og litt. *Hipp hurra! Vi har giftet oss* kunne vi tenke mens vi kjøpte oss noe fint vi egentlig hadde fått i gave. Men nå er det en stund siden det tok slutt. Livet har blitt kjedeligere. Ønsker vi oss noe må vi vente til jul (og håpe på det beste).
Helt til i går! NY bryllupsgave! Jeg elsker forsinka gaver
Lillebror fikk også pakke, og her om dagen fikk storebror. Bil og bil og bil. Vlolvo xc90 (eller 240 som er litt enklere å si). Mm.
Her i fine ullklær fra tante og onkel
Og finklær fra Naomi og Kristian.
Dagene
Tida går så fort. Alt for fort. Ole Stian skulle være hjemme sammen med meg og lillebror i fire lange uker. De skulle vare evig, men nå er vi allerede mer enn halvveis. Vi har ikke rukket noen ting. Eller, noe har vi selvfølgelig gjort, men ikke nok. Om de neste seks månedene flyr unna like fort blir jeg skikkelig sur. Omtrent like sur som jeg ble da jeg oppdaget at huset vi ville ha ble solgt til det budet vi ga oss ved.
Det har vi nemlig rukket. Se på hus. Men jeg vil ha stort vaskerom og stor (flat) hage og kjellerstue i huset mitt, og det må være maks tre hundre meter unna barnehagen. Det må ikke være fukt eller hull i tak og vegger eller ha renoveringsbehov av noe slag. Nok bodplass og stor nok kjøkken. I dag ligger det syv hus til salgs i Vadsø. Ingen passer (merkelig nok) kriteriene mine. Skal vi se på historien vil det sannsynligvis ta to nye år før det kommer et passende hus igjen. JAJA.
Ellers har vi vært på bursdagsbesøk hos tante Mia, hatt middagsbesøk, kaffebesøk, middagsbesøk igjen, vært på byturer og de store guttene har vært på fjelltur mens de små guttene har vært hjemme med mammaene sine. Ole Stian øver seg på å bake og jeg på å spise.
Ukene har visst ikke vært helt innholdsløse, men jeg er uansett ikke klar for å gi slipp..
Storebror på fjellet!
Lillebror og storebroren til Lillebror Alvin (som er Ole Jakobs nye måte å definere seg selv på )
Ønskelistene!
“hjulene på bussen går rundt og rundt og rundt og rundt og rundt og masse tog kjører rundt og rundt og rundt og rundt”
Synger Ole Jakob mens han bygger togbane. Han er altså ganske så søt.
Og han er flink til å lage plass til seg selv når lillebror får kose i sofaen!
Men det jeg egentlig skulle si (som overskriften allerede har avslørt) er at jeg har fått Alvin inn i ønskelista, og oppdatert ønskelistene til oss andre samtidig HER ligger den!
Søndagsmorgen
Lille er så søt når han våkner om morgenen (natta?). Da kommer han inn i storsenga med armene fulle av biler. Før ville han alltid ligge oppå armen min og kose. Den eneste tiden i døgnet han var kosete på. Men nå har han jo fått seg en egen liten lillebror. Da er ikke mamma så spennende mer. “Liiiiiillebroooor! Du e så søt” sier han mens han stryker Alvin på kinnet. Nå har de to største guttene lagt seg i senga for å hvile middags(lunjs)hvil.
Lillebror har sovnet i sjalet, og jeg surfer. Åpner finn.no femten ganger i timen i håp om at det skal legges ut et nytt perfekt hus vi kan kjøpe oss. På en søndag. Det er sikkert kjempesannsynlig.
Lørdagskos
Lillebror spiser, jeg og storebror surfer på nett.
“æ råkker ønse sånn til jul fra bæssemor”
(Ole Jakob vet at man ikke kan få alt man peker på sånn helt uten videre)
Speidermøte
Lille har vært med på speider i dag. Snekret litt, surret litt, klatret, kastet stein i elva og spist pølser. Han var veldig fornøyd.!
Dagens latter (nav)
I dag (første september totusenogelleve) lå det brev fra nav i postkassa. Ikke så uvanlig kanskje, men denne gangen var det adressert til min kjære.
FORELDREPENGER FØDSEL FRA FOLKETRYGDEN
F.nr. ****
Viser til krav fra din arbeidsgiver om foreldrepenger fra 01.08.10 (ingen skrivefeil her om du skulle tro det. Kravet ble levert for godt over et ÅR siden).
I den forbindelse ber vi om at mors aktivitet dokumenteres fra denne dato da det er et krav at mor er i aktivitet når du skal ta ut foreldrepenger (her holder det tydeligvis ikke med inntekstopplysningene kommunen har sendt inn for meg tidligere i år).
Blablabla
(og her kommer humoren!)
Vi ber om svar innen 14 dager.
Vennlig hilsen
NAV FORVALTNING
Det skal jeg prøve selv neste gang jeg må forholde meg til nav. Ber om svar innen (tja?) en uke? En måned? Ett år i hvert fall?
Saken er at man mister all opparbeidet permisjon i det neste unge blir født. Nå har de svart AKKURAT sent nok til at vi mister de 15 (ca) ukene Ole Stian skulle bruke til å gi Lille kortere barnehageuker. Fantastisk. Godt jobbet nav!
IKEA redder 120.000 flyktninger
- Denne humanitære gesten fra Ikea kommer på et kritisk tidspunkt. Krisen på Afrikas Horn forverres stadig, og tusenvis av mennesker flykter fra Somalia hver uke. Vi er ytterst takknemlige, sa UNCHRs sjef Antón
via IKEA redder 120.000 flyktninger.
—————–
Fantastisk markedsføringstiltak (nei, jeg er ikke sarkastisk). Håper alle andre følger etter!
